Anti-jantelov, facebook og andre obskuriteter

Jeg har vært syk. Lenge. Jeg har blitt sykeliggjort gjennom flere år! Jeg velger å skylde på det som alltid har skylden: Samfunnet!

For; som barn av den nye verdensordning, med gjenvunnet tro på menneskers skaperkraft og uinnskrenket frihet som vårt øverste mål, er det ikke annet å forvente enn en generasjon sykelige. Pedagogene av det nye skolen, med tydelige neonazistiske tendenser, har gjennom de senere tiårs læreplanmål - følgelig L97 og det ferske kunnskapsløftet - skapt et kynisk indoktrineringsprogram, der å drive ungdom mot depresjoner, selvmordstanker og tvangstanker om egen person ser ut til å være øverste mål.

Jeg snakker om barneskoleklasser som samles i gymsaler til allsang. Småbarn som barbarisk stappes full av livsglede og samfunnsoptimisme lik en spiseklar kalkun flådd og skrevende på kjøkkenbordet.

Jeg snakker om narsissistens brennstoff, anti-jantelov og andre gudsforlatte perversiteter av ytterliggående sinnsyk og delikat, sadistisk grad.

Etter et raskt googlesøk på barneskolens pedagogiske fanesak; anti-jantelov, kommer man over denne regla:

1. Jeg er et enestående menneske!

2. Det er ingen andre som er helt lik meg!

3. Forskjeller mellom mennesker er mye viktigere enn likheter!

4. Det er noe ved meg som andre liker!

5. Jeg er et verdifullt menneske!

6. Jeg er sikker på at jeg kan gi noe til andre mennesker!

7. Jeg bestemmer selv hva som er godt for meg!

8. Den jeg er og det jeg kan skal jeg bruke slik jeg vil!

9. Jeg har en egen evne til å snu det verste til det beste!

10. Min følelse av lykke kommer innenfra!

Dette er for så vidt en feiende flott regle, som inneholder mye livsvisdom og til de grader kan tas i bruk i hverdagen - hvis du bor i hundremeterskogen...

Den eksakt samme regla kom jeg over i en bok omhandlende psykisk helse, under kapitlet psykopati. Overdreven tro på egne prestasjoner, liten interesse for andres prestasjoner, storhetsfølelse, selvkjærlighet og en ekstrem vilje til å få igjennom egne argumenter er drivkraften som ligger bak alt fra mobbing i skolegården til markedliberalistisk kynisme. Barneskolemoralen om indre styrke og selvstendighet er ingen menneskerett, men en sinnslidelse.

Chuck Palahniuk skrev i sin minneverdige roman Fight Club noe sånt som at: ”Du er ingen unik snøkrystall. Du består av det samme, døende organiske, materialet som alle andre på denne jorda.”

Det er noe skremmende over setningen, og det fordi at budskapet oppfattes som skremmende. Hvorfor sitter det så langt inne å innse at andres prestasjoner er vel så imponerende som ens egne? At det ikke er i min, men i vår ferd gjennom livet magien skapes? At man tilhører en helhet der alle mennesker er like vakre og alle like stygge, gitt hvilken situasjon man befinner seg i?

”Den som klarer seg alene er enten en gud eller et udyr”. Det virker som om mange kategoriserer seg i førstnevnte bås. Gjennom internettsamfunn som facebook har man til en hver tid uinnskrenkede muligheter til selveksponering. Vi har siden første dag av barneskolen blitt udannet i retningen av pyromani og nettsamfunnene har skikket oss med uendelig tilgang på bensin og fyrstikker.

Jeg tok brått meg selv i å logge av facebook hver gang det ikke lyste opp en ”notification” nederst i hjørnet som omhandlet at jeg hadde blitt tagget i et bilde, eller at noen hadde kommentert noe jeg hadde gjort eller laget. Problemet ble ikke klart for meg før jeg begynte å leke med ideen å slette min brukerkonto. Jeg begynte å gå rundt å fortelle meg selv hvordan; jeg ikke hadde et SÅ stort problem, at det er jo mye der ute jeg har bruk for og hvordan jeg bare skulle vente bitte litt til med å slette facebook, i tilfellet det skjer noe spennende. Akkurat der har du de tre verstingargumentene en misbruker - enten det er alkohol, dop eller tobakk som misbrukes - benytter seg av når vedkommende prøver å riste av seg sin avhengighet.

I går kveld tok jeg motet til meg, jeg logget på, kjørte et siste narsissistisk stunt med å poste ”Krister Kornelius Kanck sletter facebook. Besøk heller verdenergal.blogspot.com” i statusen min og klikket meg inn for å deaktivere kontoen. Her poppet det opp bilder av alle de vennene facebook mente kom til å savne meg, og bildene var utelukkende av meg og en venn/venninne avbildet sammen. I tillegg skulle man krysse av hvorfor man valgte å melde seg ut av nettsamfunnet, og for hvert kryss man klikket på dukket alternativer til sletting opp.

Kynisk!

Jeg trosset de slu krapylenes manipulering, slettet kontoen og fant til min forskrekkelse ut at hvis jeg logget på igjen var kontoen min der framdeles, i den eksakt samme tilstand jeg forlot den i!

Fillern!

Hvordan får jeg slettet denne sykeliggjørende mannskiten? Den eneste utveien jeg ser nå er å få facebook til å sperre og slette kontoen min etter mangfoldige brudd på brukerreglene, med posting av nakenbilder og andre lugubiteter. Noen som har noen forslag?

Dagens oppfordring:

Spis et grønt eple mens du sitter i et tre og dingler med bena.

Lev deg inn i rollen som eple.

Klatre så ned og skriv ned de første tanker som faller deg inn. Post teksten i kommentarfeltet.