En gjenopptagning av temaet avføring som gjødsel - Tilfellet på vulkanøya

Første kvelden med kjerringråkk er overstått, og for en kveld det var! Min latente misantropi ble velvillig ristet av og svettet ut til tonene fra sprudlende, kvinnelige artister, som kom til uttrykk innenfor et vidt spekter av musikalske sjangre. Initiativet på Gimle er et kroneksempel på at mennesker kan skape noe annet enn konflikter når de stues tett sammen. Galskap av det godslige kalibret.

Gimles nakne lokaler, lik en bar, vulkansk øy urørt i havgapet, innredes med varmt møblement og kunst. Mennesker samles. Gjødslet er ei produsert av Hydro og ei heller av avføring, men av en konstellasjon av initiativ, kreativitet og livsglede. Det biologiske materialet som utgjør mennesket retter i et gyllent øyeblikk all sin energi mot det samme mål - retter sitt blikk mot den samme scene - og sammen skaper de noe unikt.

Hvor fantastisk denne bevegelsen av sameksistens enn måtte være var det, bortsett fra ab24 sin infiltrator, få utenforstående som overbar fenomenet i et analyserende øyemed. Det utforskende mennesket har tilsynelatende opphøyet seg til det punktet, at de ikke lengre har interesse av å se hva mennesker på sitt mest basale skaper; påvirket av noe så trivielt som trivsel og glede.

Et sted hvor forskere derimot viste sin interesse var på øya Surtsey, i Islandsk farvann, året 1963. Fiskere hadde observert en røyksøyle i horisonten, og videre observasjoner viste at vulkanske utbrudd presset mot havoverflaten, og gjennom følgende to år med magmatiske strømninger begynte fast land å ta form. Øya ble oppkalt etter den norrønske ildguden Surt, og på dette bare landet ble intet jordsmonn besudlet av menneskelig påvirkning, og ingen konserter arrangert. En ypperlig anledning til å overbære hvordan planter og liv springer fram fra naken stein.

All verdens forsker- og presseteam samlet seg i enorm iver. Ingen notatblokksider var blanke og ingen blitspærer utente. De første segmentene av mose var på forsiden av alle verdens tidsskrifter. Bortsett fra et lite fyrtårn og ei lita hytte, forbeholdt presse og forskere, ble menneskelig påvirkning av øya begrenset til det ytterste.

Men til forskernes store forundring var den første planten som vokste fram - av betydelig kaliber - en tomatplante! Lenge klødde all verdens florister og biologer seg i kjakehårene, før de sporet tomatspiren tilbake til tomatfrøene i en journalists avføring, som hadde slått rot i det et brudd av karantenereglene ble prioritert, framfor et brudd mot egen personlig hygiene og bekvemmelighet - i form av en viskøs og kroppstemperert kabel i underbuksen.

Tomatplanten ble møysommelig rykket opp og destruert. I forskningens navn.

Men hva hadde skjedd hvis en sjøfugl hadde lurket sin lurk på vulkanøyas overflate, og tomatfrø av denne årsak hadde slått rot? Det er ikke urimelig å anta at dette hadde blitt inkludert som et naturlig ledd i den vulkanske øyas utvikling.

Snakk om å ekskludere seg fra den store sammenheng!

Dagens oppfordring: 

1. Si opp medlemskapet ditt på Illustrert vitenskap. 

2. Spis en tomat. 

3. Dra på kjerringråkken. 

4. Dans! 

5. På vei hjem fra festlighetene, med kroppen fylt av godstemning; bæsj i et blomsterbed du passerer.

Mer om øya Surtsey finner du i kilden til all sikker kunnskap.

1.S