Våren og russefeiringen er dekadent og pervers

Våren oppegler til poesi. Mye flott har blitt sakt om denne årstid, men lite relevant.

Våren er alltid ung. Visstnok. Og under utvikling. Men nårtid ble dette utelukkende positivt? Har dikterne glemt de paniske årene av pubertal forvirring - i avskjeden med det ungdommelige - på vei inn i voksenverdenen iført en kropp man enda ikke har lært å kjenne?

Nei, våren er synonymt med destruksjon. Før knuppene kan spire må de først bryte seg gjennom trærnes bark lik stubber av kløende kjønnshår. For at gresset kan gro må først den reine, hvite snøen smeltes og rives vekk, slik at bakken kan gulpe opp hestebæsjen som har godtgjort seg siden forrige høst. Våren fødes ut av vinteren, og en fødsel er alltid uren.

Om vinteren blir man bleike og tynne og kompenserer derfor med stearinlys og feit mat. I tenårene blir man dumme og kompenserer derfor med konfirmasjonsundervisning. Etter fem dager med dekadent russetid stopper jeg derfor opp og under hvorfor våren har blitt skikket et så ukontrasterende ritual?

Så det sier du Bjørnson, du velger deg april? Jeg velger meg Dispril, for nå er det mai!

For, i det trærne uniformerer seg beskjedent i grønt uniformerer de unge akademikerne seg i rødt. Bakken i rensåsparken går vitterlig nedover. Samtlige russ som sprang ned denne bakken for å demonstrere mot det lokale brannvesenet; bare for å bli spylt ned av deres vannkanoner, kan skrive under på at ferden ned var atskillig lettere enn ferden opp med søkkbløte klær. Dette tegner et godt bilde av russefeiringen, og mange andre feiringer hvor uniformkledde, livsglade ungdommer samles til fest. Det er mye lettere å være samlet på ferden nedover enn oppover. Russefeiringen handler om å være skitten. Det handler om å utforske den eldre generasjons toleranse, så vel som dine egne grenser, gjennom russekrav - når du én gang i livet tør å slå ut håret. Det handler om unisone bevegelser, feider mellom vi og dem, rød og blå. Det handler om ett samme mål, og det er der hvor ankeret ikke lengre kan synke noe mer, nemlig på bunnen.

Russen tør bryte grenser. De tør skille seg ut - så lenge de kan gjøre det sammen med flere.

Russen er på samme vei ned mot helvete. De er skit, og de elsker det!

Dagens oppfordring:

Skriv ut listen over årets russekrav og gjør de du synes høres artige ut. Bare ikke i perioden 1 - 17 mai.

Gud er ikke død. Han gir bare faen...

Flere morsomme eksempler på konforme bevegelser på vei mot den totale destruksjon, for så å bygge ting opp igjen finner du her, her, her og her.