Etter knapt en uke i felten har mye underfundig inntruffet; jeg har oppdaget at alle nordlendinger er latente fiskebløggere, samt at alle nordnorske kvinner har en underliggende, underbevisst tiltrekning mot menn med mere tilknytning til havet enn landjorda. Men det mest underfundige hittil var da Berlin/Bergen kolobrasjonen The Whitest Boy Alive hoppet ut av en minibuss og ombordgikk båten Vulcana, som lå fortøyd ved siden av den versle skøyta jeg bemanner. Bandets tangentist, Daniel, viste seg å være en rekeelsker av fetisjistisk grad, og etter at han fikk en pose ferske reker, på kahytten, ble det spilt livekonsert fra rekka av Vulcana som takk.
Erlend Øyen står og skreller reker, mens han prøver å unngå og grise til gitaren. Jeg og medtråler på M/K Havgrim, Simen, ler lett av sørlendingens keitete rensketeknikk.
Foto: Leon Karlsen Johannessen
Mye rart utspiller seg altså i Bodø Havn - Port of Bodø. Vinden blåser kraftigere og menneskene Port of Bodø omfatter har tatt et lite steg nærmere elementet vi alle sprang ut av. Byens puls hamrer høyere enn i gatene, og som rekeselger i dette havbitte hjørne av verden har jeg de saltvansskrukkede fingre som trengs for å fange denne pulsen. For en stund framover skal jeg benytte denne bloggen som et medium for å videreformidle mange av de stemninger som utspiller seg i denne karikerte bydel - komme til kjærnen av hva det enn innebærer å være menneske her nord der, måsen er en trofast nabo, mennene bløgger fisk og der hvor kvinnene en gang iblant stopper opp og ser lengselsfullt ut mot horisonten; uten helt å vite hva de ser etter...
Dagens oppfordring: Kom å kjøp reker! Står ved varierende lokasjoner langs Bodøs langstrakte havn. Når du er der, fyll lungene med litt salt havluft.
